Varda-hei

Dette er nok favorittstien min, veit eg, (nå vet du det også!) på Kaupanger. Den har utsikt (les: turfølelse), er veldig variert og kan skytles halvveis. Det første partiet fra toppen har fin flyt før det bikker ned i et brattere og mer teknisk parti. Etter en liten trille-oppover-igjen-bakke bærer det nedi et kort steinparti som faktisk også er litt morsomt (paradoksalt nok). Deretter har stien et fantastisk flytparti islak helling med pumping og småhopping fra sving til sving. Men la oss stoppe der.

Lillehei på Vardahei

Den smale stien (og veien dit): stien kan faktisk linkes sammen fra toppen av fjellet ned til fjorden eller Amla eller hva det nå heter der nede med fergekaia. Men det er ikke så veldig interessant sykling. Med mindre du/jeg/vi skal skytle (veibeskrivelse under) pleier vi å starte ved ungdomshuset som er lett synlig fra Kaupanger senter (Prix/Europris). Rett bak bygget starter en sti som ikke er lenger enn et par hundre meter. Følg grusveien over broen (som går over hovedveien) og ta inn til høyre Commencal 6.2 Metar etter broen. Følg den oppover til du møter en tversgående asfaltvei som stopper ved et enslig bolighus bortenfor. Stien fortsetter rett over veien. Her bør det være noen furutrær. Eller: de burde egentlig ikke være der, siden de går for tett på stien. Men de bør være der dersom du har tatt riktig vei. I dette området er det orienteringsstier i hytt og gevær. For de som måtte like å tråkke litt opp og ned bør det være mulig å kose seg litt her. Jeg skal prøve å gi en brukbar forklaring på riktig vei. Om du bommer er det ikke krise. Bare finn en vei som går oppover, så vil det antageligvis lede til riktig plass.

Saksa fra UT.no/kart. Forklaringer: krusseduller = umulig å tegne inn

Men tilbake til baken, jeg mener saken! Her må jeg forsøke å gi en noe detaljert forklaring. Gå/sykl mest mulig rett frem på stien. Etter ca. 25meter med noen semismå furutrær bør du komme til en dump, en slik som østaforfolket liker å prøve å tråkke opp. Ca i bunnen av den går det en utydelig sti opp til venstre. Ikke stikk dit! På toppen av den lille bakken går det så ganske flatt bortover til et nytt kryss. Du skal «opp» til venstre (ikke «ned» høyre/frem). Her bruker det å være litt myrete (men bare litt). Du bør nå snart være i et ganske åpent og flatt område. Etter å ha fulgt denne stiene, som går ca. i retning av den åsen, går det noen rester av en traktorvei inn til venstre. Du skal følge denne veien (200meter?) til du støter på en noe tydeligere traktorvei som går mer på tvers. Ca. i dette krysset går der en 5meter lang/kort sti mellom dem. Fortsett på den stien som går på oppsiden i forhold til den. Egentlig kan man sykle mange veier til Rom, men poenget er å vise hvilken vei som er mest funky å ta ned. Det neste partiet har en superfunky flyt med lite stein og høy fart. Dette strekket er noen hundre meter langt og ender også i en traktorvei. Følg stien som fortsetter like til venstre ovenfor der hvor den forrige slutter. Dette partiet er litt brattere og mer steinete enn det forrige. Dersom du nå har fulgt riktig sti, bør det flate ut og faktisk gå pittelittegranne nedover før du kommer ut på en grusvei. Denne skal du nå sykle oppover på iallefall en kilometer. Videre er det egentlig bare å følge denne helt til du ser et skilt mot Vardahei. Men for sikkerhets skyld er det greit å gi litt mer opplysninger. Grusveien følger først en lang slakk høyresving oppover. Det går forresten oppover nesten  hele tiden. Etter en stund kommer du til en liten bakketopp og kan trille ned til en U-sving. Dette er grusveien som går opp Dalaker. Det er mulig å skytle opp et stykke før man støter på (forhåpentligvis ikke) en bom noen hundre meter lenger nede. Stien til selveste Vardahei er skiltet like etter denne U-svingen. Heretter blir det lettere å finne veien. Følg skiltingen oppover til ny grusvei (eller noe lignende iallefall). Etter bare få meter på den går stien videre oppover til venstre. Da har du det legendariske flytpartiet like i nærheten. Herifra er det bare å følge stien oppover. Skulle det være noe tvil, så velg den tydeligste stien. Jeg anbefaler dog ikke alltid å følge denne taktikken ellers i livet. Kun dø fisk flyter med strømmen. Men nok om det. Dersom du har tatt riktig vei bør du nå stå på snaufjellet og nyte utsikten. Dersom det ikke skjer har du antageligvis enten gått feil, eller vært så lenge i Sunnmørsalpene at du synes utsikten er middelmådig.

Utsikten

Samme vei ned!

Alternativt går det en sti videre fra varden i retning Kaupanger (nesten da iallefall). Denne skal ende på toppen av den såkalte Konglesladden. Jeg har ikke prøvd denne varianten, men har bange anelser om at det ikke er vits heller. Gi meg en lyd dersom så ikke er tilfelle.

Jo da! Et stykke lenger nede.

En liten "gap". Landing rett forann kamera.

Ronny!

Meget rask sti på nedre del (etter grusveien)

En danske - Thomas Hansen

Flere dansker. Nesten helt nede.

Commencal. Maks commencal

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: